Nå tenkte jeg at jeg kunne ta en liten Trowback til den beste dagen i livet mitt.
19. Juni var jeg og søsteren min på en konsert som jeg hadde ønsket meg å dra på kjempe lenge, altså One Direction.
Jeg og søsteren min Caroline møttes i Lillestrøm og tok toget til Oslo S og spiste lunsj på Fridays. Jeg hadde fritert kylling og pommes frites og Caroline hadde no enchiladas eller noe sånt. Etter vi hadde spist gikk vi til T-banen for å dra til Ullevål, men det morsomme var at vi gikk på feil T-bane så vi dro i motsatt retning enn det vi egt skulle. Vi kom fram tilslutt, men det som overrasket oss mest var at det ikke var sjokk fullt med en gang.
En av oppvarmings artistene var Isac Elliot. Han er ikke min favoritt, men han er flink til å synge.
Da One Direction kom på begynte jeg å gråte. Jeg hadde ønsket meg dette så lenge og da så jeg dem på ekte!
De gutta er store forbilder og jeg elsker alle sangene deres. Det jeg liker så godt med de er at de kan tulle og gjøre som de vil på senen fordi de ikke har noen koreografi.
Dette var altså den beste dagen i mitt hele liv! og jeg skulle gjerne gjort det igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar